Beskrivelse: Belgsik Mastiff
Belgisk Mastiff, også kjent som 'Matin Belge', er en historisk hunderase fra Belgia som opprinnelig ble brukt som trekkhund og vakthund. Rasen har røtter tilbake til det 19. århundre, og ble hovedsakelig brukt til å trekke melkekjerrer og varevogner gjennom byens gater. Belgisk Mastiff var kjent for sin styrke, utholdenhet og rolige temperament, og ble høyt verdsatt av bønder og handelsfolk. Rasen hadde et robust og kraftig utseende, med kort pels og rolige øyne. Dessverre regnes Belgisk Mastiff nå som en utdødd hunderase, men den har hatt en viktig plass i Belgiens kynologiske historie. For folk interessert i arbeidshunder, representerer Belgisk Mastiff en fascinerende del av europeisk brukshundtradisjon.
Belgsik Mastiff vurderinger
Egenskaper
Belgisk Mastiff, kjent på sitt hjemland som "Matin Belge", er en kraftig og robust hunderase med en lang historie som arbeidshund. Dette er en rase som ble utviklet i Belgia primært for å trekke vogner og bevokte eiendommer, noe som gjenspeiles i dens solide kroppsbygning og arbeidsomme natur. Belgisk Mastiff utmerker seg med en stor og muskuløs kropp, bredt hode og et kraftig kjeveparti. Pelsen er typisk kort, tett og kan variere i farger fra fawn til rødgul, ofte med svarte innslag rundt snuten.
Rasen har et usedvanlig vennlig, men samtidig voktende temperament. Den er kjent for sin lojalitet overfor familien, og har et balansert gemytt som gjør den godt egnet som familiehund. Belgisk Mastiff er generelt rolig innendørs, men mer våken og aktiv utendørs, spesielt når den får en oppgave å utføre. Den er vanligvis reservert overfor fremmede, men uten å være aggressiv, noe som gjør den til en utmerket vakthund.
Hundens intelligens og arbeidsvilje gjør den lettlært, selv om den tidvis kan vise stahet. Derfor er det viktig med tidlig og konsekvent oppdragelse. Belgisk Mastiff kommer ofte godt overens med barn, såfremt både hund og barn lærer å respektere hverandre. På grunn av sin størrelse er det viktig å tidlig lære lydighet og ikke la den utvikle uønskede vaner som kan bli vanskeligere å håndtere i voksen alder.
Rasens helse har tradisjonelt vært sterk, dog kan det forekomme leddplager, som hofteleddsdysplasi, typisk for store raser. Regelmessig mosjon, et godt kosthold og oppfølging hos veterinær anbefales for å sikre et langt og sunt liv. Dessverre er Belgisk Mastiff i dag en sjelden rase, og det finnes få individer igjen, spesielt utenfor Belgia. Bevaringsarbeid er derfor viktig for å sikre rasens fremtid og videreføring. Alt i alt er Belgisk Mastiff en imponerende og lojal familie- og brukshund, med et mildt, men modig sinn og vaktsom natur.
Utseende
Belgisk Mastiff, eller Belgisk Mastiffhund, er en kraftig og robust hunderase som opprinnelig ble brukt som trekkhund og gårdsvokter i Belgia. Denne rasen har et imponerende og solid utseende, med en muskuløs kroppsbygning og en tydelig bred og dyp brystkasse. Belgisk Mastiff er kjent for sine sterke bein og tunge ramme, noe som gjorde dem godt egnet til å trekke vogner og utføre tungt arbeid på gårder.
Hodet til en Belgisk Mastiff er stort og kvadratisk, med en markert stopp mellom panna og snuten. Nesepartiet er kort, bredt og har ofte en lett oppoverbøyd profil. Øynene er middels store, vanligvis mørke i fargen, og gir et rolig og våkent uttrykk. Ørene er av middels størrelse, trekantede og ofte hengende inntil hodet. Leppekanten er markant, og overleppen henger litt ned, noe som gir et klassisk mastiffuttrykk.
Pelsen til Belgisk Mastiff er kort, tett og grov å ta på. De vanligste pelsfargene er gul, fawn, rødgul eller rødbrun, ofte med mørkere maske i ansiktet. Brystet og føttene kan ha hvite tegninger, men det er sjeldent hos rasen. Halen er tykk ved roten, middels lang, og bæres lav eller i en svak bue oppover når hunden er i bevegelse.
Rasen har et generelt massivt og harmonisk inntrykk, der avl alltid har vært rettet mot styrke og utholdenhet fremfor eleganse og hurtighet. Belgisk Mastiff gir et solid inntrykk allerede fra ung alder, og vekten for en voksen hund kan ofte komme opp mot 50-60 kg eller mer. Skulderhøyden ligger vanligvis på rundt 60-70 cm for hannhunder, mens tispene ofte er noen centimeter lavere. Rasens uttrykk og bygning bærer preg av dens arbeidsbakgrunn; de er ikke så tunge som enkelte andre mastiffer, men er definitivt bygget for styrke og funksjon.
Til slutt er det verdt å merke seg at Belgisk Mastiff regnes som en sjelden rase i dag, og kan være vanskelig å få tak i. Mange er fortsatt fascinert av deres karakteristiske og majestetiske utseende, og deres fysikk gjør dem fortsatt egnet for fysisk arbeid om det skulle være behov.
Historie
Den belgiske mastiff, også kjent som "Mastiff Belge" eller "Belgian Draught Dog", var en imponerende hunderase med dype røtter i Belgias landlige og urbane samfunn. Denne rasen antas å ha utviklet seg fra de tungbygde hundene som opprinnelig fantes i Mellom- og Sør-Europa. Den belgiske mastiffen var hovedsakelig kjent for sin rolle som trekkhund, hvor den ble brukt til å trekke små vogner lastet med melk, grønnsaker eller annen varetransport spesielt innenfor byer som Brussel, Antwerpen og andre belgiske sentra fra midten av 1800-tallet.
Rasen var ikke bare en fysisk kraftpakke, men også kjent for sin tålmodige og stabile karakter, noe som gjorde den til en pålitelig arbeidspartner for småbønder og handelsfolk. Mastiffen ble gjerne brukt sammen med barn som ledsaget faren eller moren på markedet, da rasen var kjent for å være mild og beskyttende. Den belgiske mastiffen var gjerne tungbygget, med brede skuldre, dype bryst og et kraftig hode – egenskaper som gjorde den spesielt egnet til sitt formål som trekkhund.
På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, var trekkhunder et vanlig syn i Belgia, og det var så mange som 8 000 registrerte trekkhunder i hovedstaden Brussel alene. Dette betydde også at den belgiske mastiffen hadde en viktig økonomisk rolle, da mange familier var avhengige av hundene for å forsørge seg. Først var det liten grad av standardisering, men etter hvert forsøkte belgiske hundeorganisasjoner å samle rasens egenskaper i en mer formell rasebeskrivelse, noe som førte til dannelsen av offisielle klubber.
Med introduksjonen av biler og hester for mindre transporter i de tidlige årene av 1900-tallet, ble etterspørselen etter trekkhunder redusert betydelig. Etterhvert forsvant også behovet for den belgiske mastiffen, og rasen ble stadig mer sjelden. Til tross for noen forsøk på å bevare den, regnes rasen i dag som utdødd. Den belgiske mastiffens historie illustrerer en tid der hundenes rolle i samfunnet var tett knyttet til folks dagligliv og økonomiske situasjon, og den er i dag et viktig stykke kulturarv fra Belgia.