Belgier, eller belgisk trekkhest, er en av verdens mest kjente og utbredte tunge trekkhester. Denne imponerende rasen stammer fra Belgia, hvor den gjennom hundrevis av år har blitt utviklet for å være sterk, robust og tålmodig. Belgieren er kjent for sin massive kroppsbygning, kraftige bein og brede bryst. Hestene er ofte vennlige, rolige og samarbeidsvillige, noe som gjør dem godt egnet både til jordbruksarbeid, skogbruk og som kjørehester. Belgieren har et flott temperament og er kjent for sin evne til å jobbe hardt over lengre tid. Rasen har fått stor utbredelse i flere land, særlig i Amerika, hvor den brukes til både arbeid og i kjørehestkonkurranser. En belgier har et mildt vesen og er svært populær blant de som trenger en pålitelig arbeidshest. Belgisk trekkhest krever grundig stell, særlig på beina, men er generelt nøysom og hardfør.
Belgier, også kjent som Belgisk varmblod, er en hesterase med opprinnelse fra Belgia. Denne hesterasen har gjennom tidene blitt utviklet med fokus på styrke, temperament, allsidighet og ytelse, spesielt innen sprangridning og dressur. Belgieren er kjent for sitt rolige og samarbeidsvillige gemytt, noe som gjør den til en foretrukket valgmulighet for både amatørryttere og profesjonelle konkurranseryttere.
Rasens utseende er preget av en velbalansert og kraftig kropp. Belgieren har oftest en middels til stor størrelse, med en mankehøyde på mellom 162 til 173 cm. De har et tydelig markert, men elegant hode, en lang, muskuløs hals, og en bred, dyp brystkasse. Beina er sterke og solide, og rasen har gjerne et høyt energinivå uten å være nervøs. Pelsfargen varierer, men fargene brun, svart, rød, og skimmel dominerer.
Når det gjelder bevegelser, utmerker Belgier seg med elastiske, kraftfulle og romslige steg, noe som gjør den velegnet for både sprang og dressur, samt kjøring. Den høye selekteringen gjennom avlsarbeidet i Belgia har gitt en brukshest med stor kapasitet og god arbeidsvilje. Rasens positive temperament, intelligens og lærevillighet gjør den til en fornøyelse å trene med, både i konkurransesammenheng og til daglig bruk.
Helsemessig har Belgier generelt få rasetypiske sykdommer, men som alle større ridehester bør den følges opp med regelmessig hovpleie og korrekt fôring for å unngå belastningsskader. Belgieren er kjent for å ha god holdbarhet og en robust kropp, hvilket ytterligere forsterker rasens popularitet og styrker dens posisjon innen ridesporten.
Samlet sett gjør Belgierens fysiologi, temperament og bruksegenskaper den til en ettertraktet og allsidig sportshest. Enten det gjelder konkurranse eller fritidsridning, er det en rase som kombinerer prestasjon med et sympatisk vesen.
Belgisk hest, eller Belgier, er en av de mest imponerende trekkhestene når det gjelder utseende. Dette er en stor og tung rase som virkelig gir et majestetisk uttrykk. Hodet til en Belgier er relativt kort, bredt og har en rett eller lett konveks neserygg. Ørene er små og velplasserte, mens øynene ofte er store og uttrykksfulle, noe som gir hesten et vennlig og rolig uttrykk. Halsen er muskuløs, bred og middels lang, og gir god støtte til det tunge hodet.
Skulderen er kraftig, men velutviklet, og går over i en bred, dyp og rund brystkasse. Dette bidrar til den store lungekapasiteten som gjør Belgieren godt egnet til tungt arbeid. Ryggen er kort og sterk, ofte rett eller med en svak svai. Kryss og lårparti er bredt og meget muskuløst, som er typisk for raser som har vært brukt til å trekke tunge lass.
Bena på Belgieren er kraftige, med store ledd og markante sener. De har moderat med beheng (faner) nederst på beina, som ikke er like overdrevne som hos for eksempel Clydesdale, men fortsatt tydelig tilstede. Hovene er store og runde, tilpasset å bære mye vekt og tåle hardt arbeid på forskjellige typer underlag.
Pelsen er tett og kort om sommeren, men kan bli noe tykkere og lengre om vinteren. Belgieren forekommer oftest i fargen fuks (rødbrun med lyse man og hale), men også brun, svart og sjeldnere skimmel er tillatte farger. Man og hale er tykke og bølgende. Hester av denne rasen har en særegen eleganse til tross for sin massive størrelse, og den harmoniske kroppsbygningen gir et kraftig, men samtidig tiltalende helhetsinntrykk. En voksen Belgier kan veie fra 800 til over 1000 kg, og mankehøyden ligger ofte mellom 162 til 173 cm.
Belgieren utstråler styrke og ro, og det er dette kraftfulle, men balanserte utseendet som gjør rasen så karakteristisk og beundret, ikke bare blant hesteentusiaster, men også blant folk flest.
Belgisk hest, ofte kjent som «Belgier» i Norge, er en imponerende trekkhest med en historie som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Rasens opprinnelse spores tilbake til områder i Belgia, spesielt regionen Brabant, der robuste og sterke hester lenge har vært en del av jordbrukets rygggrad. Allerede fra middelalderen fantes det beskrivelser av kraftige hester i denne regionen, og rasen fikk etter hvert navnet «Brabanter».
Den moderne Belgieren oppsto fra avlsarbeid på 1800-tallet, hvor målet var å utvikle en stor, utholdende og rolig hest for tunge arbeidsoppgaver innen jordbruk og transport. Med industrialiseringens fremmarsj fikk hesteraser som Belgier stor betydning for å trekke tungt utstyr, ploger og vogner som krevde mye muskelkraft.
På begynnelsen av 1900-tallet ble Belgieren en eksportartikkel for Belgia. Rasen ble avlet og spredt til mange land, inkludert USA, Canada og Skandinavia, hvor den snart etablerte seg som en foretrukket rase til landbruk og skogbruk. Oppdrettere i utlandet satte pris på Belgierens styrke, arbeidsvilje og den rolige, samarbeidsvillige naturen.
Utseendet til Belgieren har alltid vært imponerende, med en kraftig kroppsbygning, muskuløse ben og en markert bred bringe. Mange eksemplarer har også karakteristiske lyse hår i man og hale og ofte en rød- eller brungyllen farge, selv om svart og grå også forekommer.
Rasens popularitet fikk en knekk etter andre verdenskrig, da mekaniserte maskiner overtok stadig mer av arbeidet på gårder og i industrien. Likevel har Belgieren overlevd og funnet nye roller, ikke minst innen tømmerdrift, representasjon og konkurranser, der de sitter igjen som symboler på rå styrke og tradisjon. Siden 1800-tallet har også avlsorganisasjonene vært nøye med å bevare rasens kvaliteter og gi Belgieren et ry som en av verdens fremste, tyngste og mest pålitelige trekkhester.
I dag benyttes Belgieren til både arbeid, turisme og hobbybruk. Det er også en kjent rase på kjøremønstringer og i ulike oppvisninger, hvor dens rolige temperament og arbeidsglede får skinne. Belgieren blir derfor fortsatt holdt høyt i hevd og symboliserer i dag både styrke, tradisjon og samarbeid mellom mennesker og dyr.