Beskrivelse: Bedlington Terrier
Bedlington Terrier er en sjarmerende og særegen hunderase kjent for sin lammelignende utseende. Rasen stammer fra England og ble opprinnelig avlet fram som jakt- og rottehund, men har i dag funnet sin plass som en kjærlig familiehund. Bedlington Terrierer er vennlige, lojale og intelligente, og passer godt til aktive familier som ønsker en livlig, men samtidig rolig følgesvenn. Den myke, krøllete pelsen røyter lite og gjør rasen godt egnet for allergikere. Bedlington Terrier er nysgjerrig og leken, men også kjent for sin utholdenhet og styrke. Til tross for sitt milde utseende, har den et sterkt jaktinstinkt. Rasen anses som relativt lettstelt, og takler utmerket daglig mosjon samt enkel pelsstell. Bedlington Terrier trives godt både med barn og voksne, og kan være en god førstegangshund for de som ønsker en mindre, robust terrier.
Bedlington Terrier vurderinger
Egenskaper
Bedlington terrier er en særegen hunderase kjent for sitt karakteristiske utseende som minner om et lite lam. Rasen stammer opprinnelig fra Nord-England, nærmere bestemt gruvedistriktene i Northumberland, og ble først og fremst brukt som jakthund på småvilt som kanin og rotte. Bedlington terrier ble anerkjent som egen rase på 1800-tallet, og har senere blitt en populær familie- og utstillingshund verden over.
Bedlington terrieren har en unik pels, som er myk, tykk, og krøllete, med et utseende som gjør at den ofte blir sammenlignet med sauer. Pelsen røyter ikke, men krever regelmessig trimming og stell for å holde seg pen og fri for floker. Dette gjør at rasen ofte passer for mennesker med mild pelsallergi, selv om det ikke finnes allergifrie hunder.
Rasen er middels stor, vanligvis mellom 38 og 44 cm i mankehøyde, og har en vekt på rundt 8-10 kg. Bedlington terrieren har en langstrakt, smal hodeform, mandelformede øyne, og en bueformet rygglinje som gir den et særegent, elegant preg.
Temperamentet til en Bedlington terrier er ofte balansert, vennlig og livlig. Den er kjent for å være veldig hengiven overfor sin familie og fungerer ofte godt sammen med barn hvis den er tilstrekkelig sosialisert fra ung alder. Til tross for sitt milde utseende kan rasen gjerne ha et ganske markant terrier-temperament. Dette innebærer at den kan være selvstendig, sta og modig, og den har en sterk jaktinstinkt som fortsatt ligger latent fra opphavet. Derfor bør den holdes i bånd eller i inngjerdet område når den er ute.
Trening og aktivisering er viktig for Bedlington terrier. Den liker å bruke både hode og kropp, og trives med aktiviteter som agility, lydighet og diverse hundesporter, i tillegg til rolige turer med familien. Rasen har et moderat aktivitetsnivå og tilpasser seg livet både i by og på landet, så lenge den får tilstrekkelig stimulans og mosjon.
Helsen til Bedlington terrier regnes generelt som god, men rasen har en arvelig tilbøyelighet for en kobberlagringssykdom (Copper Toxicosis), som det bør testes for. Med godt stell og rett oppfølging kan rasen leve til 12-16 år.
Utseende
Bedlington terrier er en særdeles karakteristisk rase med et unikt og lett gjenkjennelig utseende, som ofte sies å minne om et lite lam. Dette er først og fremst på grunn av dens krøllete pels, smale midje og den spesielle formen på hodet. Hodet hos en Bedlington terrier er pæreformet, ganske smalt og langt, og har et distinkt, buet skalleparti uten stopp mellom panne og snute. Ørene er middels store, trekantede med avrundet spiss, og de henger tett inntil hodet med fine, karakteristiske frynser på tuppen, kalt "tassels".
Rasens kropp er slank men samtidig muskuløs og svært elegant, noe som gir et inntrykk av smidighet og styrke. Brystkassen er dyp og ryggen er lett buet, særlig over lenden, noe som gir hunden et karakteristisk bueformet silhuett. Dette særtrekket er tydelig når hunden står og beveger seg. Bena er lange, rette og slanke, og labbene er små, kompakte og nærmest hare-lignende. Halen er middels lang, tykk ved roten og smalner mot spissen, og bæres lavt med en lett bue.
Pelsen er et av de mest kjennetegnende trekkene hos Bedlington terrieren. Den er tett, men hverken stri eller silkeaktig – den skal føles myk og fjæraktig, omtrent som lammeull. Den står ut fra kroppen og har ofte en lett, karakteristisk krusning. Pelsen klippes og formes etter rasestandard, med en topp på hodet og markert overgang mellom kropp og hode. Bedlington terrieren finnes i flere farger; vanligst er blå, lever (leverbrun) og sand, enten ensfarget eller med tan-tegninger (lysere partier over øyne, på bryst, ben og under halerot). Øynene er små til mellomstore, mandelformede og ofte mørke, med et våkent og intenst uttrykk.
Helhetsinntrykket av en Bedlington terrier er en nobel og grasiøs hund med et oppvakt, men vennlig ansiktsuttrykk. Rasens særegne utseende har gjort den populær både i utstillingsringen og som selskapshund, og dens pelstype gjør den godt egnet for allergikere da den røyter lite.
Historie
Bedlington Terrier har en rik og fargerik historie som strekker seg tilbake til tidlig 1800-tall i Nordøst-England. Opprinnelig ble disse hundene avlet fram i gruvebyen Bedlington i Northumberland, hvor de ble brukt av gruvearbeidere og lokale jegere til jakt på småvilt som rotter, grevlinger, oter og kaniner.
Man tror at Bedlington Terrier opprinnelig nedstammer fra forskjellige terriertyper, inkludert Dandie Dinmont Terrier, Whippet og kanskje også Otterhound. Kryssingen mellom terrierne og Whippet bidro til rasens karakteristiske hastighet og smidighet, mens Dandie Dinmont ga det karakteristiske pelskvaliteten og hodet.
Før rasen fikk sitt nåværende navn var de kjent som "Rothbury Terriers" etter lord Rothbury fra Rothbury Hall, som var en av de første og mest sentrale oppdretterne. Local folklore hevder at disse terrierne ble brukt både til smuglervirksomhet og for å vinne pengepremier i jakt- og kampkonkurranser, hvor det ble satset på hvor raskt hundene kunne fange eller drepe byttedyr.
Etter hvert som utstillingshundens popularitet vokste mot slutten av 1800-tallet, begynte Bedlingtonen å utvikle sitt unike utseende med den karakteristiske lamme-lignende silhuetten, topplokket på hodet og bøyde rygg. Rasen fikk sin offisielle standard i 1877, og den engelske kennelklubben anerkjente snart Bedlington Terrier som en egen rase. Dette hjalp til å bevare og videreutvikle bedlingtonens særegne trekk og personlighet, som ofte beskrives som modig, elegant og kjærlig.
I dag er Bedlington Terrier mindre brukt til jakt, og mer som familiehund og utstillingshund, men rasens jaktinstinkt og energinivå er fortsatt tydelig til stede. Bedlingtonen har et unikt utseende og en fascinerende bakgrunn som gjenspeiler dens allsidighet, mot og tilpasningsevne gjennom tidene.