Beskrivelse: Basenji
Basenji er en liten, elegant og energisk hunderase som stammer fra det sentrale Afrika. Rasen er kjent for sitt intelligente og nysgjerrige vesen, og sin elegante, lette kroppsbygning. Basenji er ofte beskrevet som "bjeffeløs", da de ikke bjeffer på samme måte som andre hunder, men lager et unikt jodlende lyd, kalt "yodel". Den har kort og enkel pels som krever minimalt stell, og røyter veldig lite. Basenji er aktiv og trenger daglig mosjon, men mengden er overkommelig for de fleste. Den regnes gjerne som selvstendig og leken, men kan være reservert mot fremmede og er noen ganger utfordrende for førstegangs hundeeiere. Likevel er den lojal, kjærlig med sin familie, og passer godt til aktive personer eller familier som kan tilby stimulans og trygghet.
Basenji vurderinger
Egenskaper
Basenji er en hunderase med opprinnelse fra det sentrale Afrika, og rasen er kjent for sin distinkte karakter og unike egenskaper. Dette er en middels liten hund, vanligvis mellom 40 og 43 cm i skulderhøyde, med en vekt på rundt 9 til 12 kg. Pelsen er kort, glatt og kommer i flere farger, inkludert rød, svart, brindle (tigret), og tricolor, ofte med hvite markeringer på poter, bryst og haletippen. Ørene er spisse og står oppreist, og halen er tett rullet over ryggen. Det som virkelig skiller Basenji fra andre raser, er dens nesten totale mangel på «bjeffing». Rasen er kjent som "bjeffeløs hund", fordi den produserer en spesiell jodlende lyd kalt "yodel" eller "barroo" i stedet for tradisjonell bjeffing.
Det temperamentet som preger Basenji, er ofte beskrevet som uavhengig, intelligent og energisk. Den har vanligvis en sterk vilje og kreativitet, noe som kan by på utfordringer i lydighetstrening. Basenji er ekstremt nysgjerrig og bruker gjerne tiden sin på å utforske omgivelsene grundig. Dette er en rase som ofte knytter et nært bånd til sine eiere, men samtidig er den kjent for å være reservert overfor fremmede. Basenji er vanligvis god med barn, men pga. sitt høye energinivå og tidvis sta natur, bør samspillet alltid overvåkes, spesielt med små barn.
Rasens jaktinstinkt er sterkt. Historisk ble Basenji brukt til jakt på småvilt i Afrika, og den raskt bevegende og smidige kroppen gjør den godt egnet til dette formålet. Det er viktig for potensielle eiere å vite at Basenjien har et høyt aktivitetsbehov og trives best når den får utløp for energi gjennom turer, lek og mentale utfordringer. Ellers kan kjedsomhet føre til destruktiv atferd. Rasen er kjent for sin renlighet og har kattelignende vaskerutiner. Dette gjør Basenji til en passende følgesvenn for personer som ønsker en aktiv, selvstendig, men lojal hund med et eksotisk preg.
Utseende
Basenji er en elegant, liten til mellomstor hunderase kjent for sitt karakteristiske utseende og sin naturlige grasiøsitet. Rasens kropp er kompakt og godt proporsjonert, med en nesten firkantet form der høyden til skulderen er omtrent lik kroppslengden fra skulder til halerot.
Hodet er raffinert og smalt, med et tydelig stopp og forholdsvis flate kinn. Ørene er ganske små, trekantede og peker rett opp, og de gir et våkent uttrykk. Øynene er mandelformede og mørke, og gir basenjien et intelligent og kjærlig blikk. Munnpartiet er middels langt med tydelig markerte lepper, og snuten ender i en sort eller mørk nesebrusk. En av de mest særegne trekkene ved basenji er de fine rynkene, særlig i pannen, som gjerne vises spesielt når hunden er oppmerksom.
Basenjien har en kort, tett og glansfull pels som føles nesten som silke å ta på. Den krever lite vedlikehold og forekommer i flere offisielt godkjente fargevarianter, inkludert rød, sort, svart og tan, brindle (tigret) og tricolor. Alle fargevarianter skal ha distinkte hvite markeringer, gjerne på poter, bryst, haletipp og snute.
Halen er et annet særtrekk ved rasen. Den er satt høyt og ruller seg stramt, ofte i en eller to ringer over ryggen. Bevegelsene til basenjien er lette, fjærende og veldig elegante. De lange, slanke beina gir et inntrykk av hurtighet og utholdenhet – noe som stemmer godt med rasens opprinnelse som jakthund i Afrika.
Mankehøyden for en basenji er vanligvis ca. 40–43 cm for hannhunder og litt lavere for tisper. Vekten ligger på 9–11 kilo, noe som gjør den til en hendig og lettstelt familiehund. Rasens generelle uttrykk er stolt, våkent og elegant, samtidig som den har en atletisk kropp som tåler lange turer i krevende terreng. Basenji har også kjent for å være svært renslig med kattelignende pelsstell og lite hundelukt – den regnes som allergivennlig for enkelte.
Alt i alt gir basenji et inntrykk av å være nett og muskuløs, med et særegent og tiltalende ytre som gjør den lett gjenkjennelig i mengden.
Historie
Basenji er en hunderase med en lang og fascinerende historie som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Opprinnelsen til rasen kan spores til Sentral-Afrika, nærmere bestemt til regioner rundt Kongo-elven. Basenjien ble opprinnelig brukt som jakthund av ulike afrikanske stammer, deriblant pygméfolk, for å hjelpe til med å spore og fange småvilt som antiloper og gnagere. Rasen er også kjent som «barkeløs hund» fordi den ikke kan bjeffe på tradisjonelt vis, noe som gjorde den ekstra verdifull under jakt, ettersom den kunne snike seg innpå byttet uten å lage støy.
De eldste sporene etter basenjitypen finnes på veggmalerier og gjenstander fra det gamle Egypt, hvor lignende hunder ble avbildet sammen med faraoer og adelsfolk. Disse representasjonene tyder på at denne typen hunder hadde en spesiell betydning for mennesker allerede for 6000 år siden. Noen forskere mener at basenjien faktisk kan være en av verdens eldste hunderaser.
Basenjien ble først kjent utenfor Afrika da europeiske oppdagere, spesielt britiske, tok med seg noen eksemplarer til Europa på midten av 1800-tallet. Imidlertid var det først på 1930-tallet at rasen virkelig fikk fotfeste i England, og kort tid etter også i USA. Tidlige importer møtte på helsemessige utfordringer, spesielt med sykdommer, noe som gjorde avl vanskelig i begynnelsen. Likevel klarte entusiaster på både det afrikanske kontinentet og i Vesten å stabilisere bestanden gjennom målrettet avl.
I dag gjenkjennes basenjien for sitt karakteristiske utseende, elegante bevegelser og den smarte, uavhengige personligheten. Rasen har beholdt mange opprinnelige trekk, spesielt det faktum at de fleste basenjier sjelden eller aldri bjeffer. I stedet lager de et særpreget jodle-liknende lyd kalt "yodel". Samlet sett har basenjien, med sin lange historie som både jeger og følgesvenn til mennesker, bevart en unik posisjon blant hunderaser, og den regnes fortsatt for å være en svært spesiell og arkaisk hundetype.