Austrian Pinscher er en mellomstor hunderase med opprinnelse fra Østerrike, hvor den tradisjonelt ble brukt som gårdshund og vakthund. Denne rasen er kjent for sin årvåkenhet, lojalitet og livlighet, noe som gjør den til en utmerket familiehund for aktive eiere. Austrian Pinscher har en middels lang, tett pels, og krever relativt lite pelsstell. Den er energisk og har behov for daglig mosjon, men egner seg godt for både familier og enslige, så lenge den får nok oppmerksomhet og aktivitet. Rasen er ofte vennlig mot barn og kan være reservert overfor fremmede, men er sjelden aggressiv. Med riktig sosialisering og trening, er dette en lydig og pålitelig hund som også er kjent for å varsle om besøkende på en ikke-overdreven måte.
Østerriksk Pinscher, eller Østerriksk Pinscherhund, er en middels stor hunderase med opprinnelse fra Østerrike. Denne rasen ble opprinnelig utviklet som en allsidig gårdshund, og den har beholdt mange av sine opprinnelige egenskaper og arbeidsvillighet til tross for at den i dag oftere ses som familiehund. Austriansk Pinscher er kjent for sin sterke personlighet, lojalitet mot familien, og gode vaktholdsegenskaper. Rasen kjennetegnes av en velbalansert og muskuløs kropp, med et livlig og årvåkent uttrykk. De fleste individer har korte til middels lange dekkhår med tykk underull, noe som gir god beskyttelse mot vær og vind. Hodeformen er bred, med markerte kinnbein og mørke øyne. Ørene er høyt ansatte og vanligvis halvstående eller vippete.
Østerriksk Pinscher har en utpreget sosial natur og knytter tette bånd til sine eiere. De trenger tett kontakt med menneskene sine og misliker å være mye alene. Som gårdshund hadde den ansvar for å vokte hus, familie og dyr – dette har ført til at dagens Østerriksk Pinscher fortsatt er oppmerksom på omgivelsene og varsler ved ubudne gjester, uten å være ekstremt skarp eller aggressiv. Til tross for deres beskyttende sider, er de som regel vennlige og omgjengelige overfor kjente mennesker og dyr, spesielt hvis de har blitt godt sosialisert fra ung alder.
Aktivitetsnivået til rasen er middels til høyt, og de elsker å være aktive sammen med familien. Dette er en robust og utholdende rase, som setter pris på både fysiske og mentale utfordringer i hverdagen. Agility, turer i naturen og ulike former for brukshundarbeid er aktiviteter som passer godt for en Østerriksk Pinscher. Samtidig er de lettlærte og mottakelige for trening, såfremt treningen foregår med positive metoder og variert innhold. De kan være litt sta til tider og derfor kreve konsekvens og tålmodighet av eier.
Helsemessig er Østerriksk Pinscher en forholdsvis frisk rase uten utpregede arvelige sykdommer, men man bør være oppmerksom på generell helsestell som vaksiner, regelmessig vetrinæroppfølging, god ernæring og tilstrekkelig mosjon. Pelsen krever lite stell, kun regelmessig børsting for å holde den fri for løs pels og smuss.
Sammenfattende er Østerriksk Pinscher en lojal, energisk og allsidig hund som gjør det godt både som familiehund, brukshund og vakthund. Deres tilpasningsevne gjør dem til gode følgesvenner for den aktive familien som har tid og interesse for å inkludere hunden i dagliglivet.
Den østerrikske pinscheren, eller "Österreichischer Pinscher" som den heter på tysk, er en middels stor, robust og kraftig hunderase med et karakteristisk utseende som kombinerer styrke og bevegelighet. Rasens helhetsinntrykk er en kvadratisk, kompakt kropp med markert muskulatur som vitner om dens opprinnelse som gård- og brukshund. Hodet er kraftig og bredt med middels store, uttrykksfulle øyne som gir et oppvakt og vennlig inntrykk. Ørene er vanligvis V-formede og bretter seg fremover, noe som gir hunden et livlig og oppmerksomt uttrykk. Snuten er kort og kraftig, men ikke spiss, og munnen er ofte litt bred. Halsen er middels lang og meget muskuløs, smidig for å tåle hardt arbeid på gård.
Østerriksk pinscher har en tett, rett og kort til middels lang pels, med en rikelig underull som gir god beskyttelse mot vær og vind. Fargevariasjoner inkluderer rød, gul, fawn eller sort med lysere tegninger, ofte hvite markeringer på bryst, nakke, poter og snute. Dette gjør at rasen har et særpreget, men samtidig allsidig utseende. Brystkassen er dyp og bred, noe som gir hunden god lungekapasitet – en nødvendighet for en arbeidshund. Ryggen er rett og sterk, mens krysset er lett avrundet. Benbygningen er kraftig og beina rette, med kompakte poter som er godt polstret for å tåle ulendt terreng. Halen bæres i en bue eller ring over ryggen når hunden er i bevegelse, og gir ytterligere karakter til utseendet.
Rasens utseende skal signalisere både varsomhet og vennlighet, og ingen egenskaper skal være overdrevne eller ekstreme. Alt i alt er østerriksk pinscher en funksjonell, godt proporsjonert og tiltalende hund, med et tydelig uttrykk for både styrke og lojalitet. Det robuste ytre er nøyaktig tilpasset dens historiske rolle og dens behov som både vokter og familiehund. Dette gir den et utseende som appellerer til de som søker en arbeidsglad, selvstendig og trofast følgesvenn.
Den østerrikske pinscheren, kjent som Österreichischer Pinscher på tysk, har en historie som går tilbake flere hundre år i Østerrike. Denne rasen oppstod opprinnelig som en klassisk gårdshund, utviklet for å hjelpe bønder med en rekke oppgaver på små og mellomstore gårder. Østerrikske pinschere ble brukt til å vokte gården og beskytte mot inntrengere og rovdyr, samt til å holde gnagere unna matlager og bygninger. Rasen hadde derfor en naturlig plass og stor betydning på den østerrikske landsbygda. Et annet særpreg var dens allsidighet – den var både en lojal familiehund og en hardtarbeidende brukshund.
De første beskrivelser av denne typen hunder kan spores tilbake til det 18. århundre. På denne tiden kalte man rasen ofte for 'landpinscher' eller 'bøndepinscher', og utseende og egenskaper kunne variere betydelig. Noen eksemplarer hadde vært instinktivt flinke vaktbikkjer, mens andre var svært dyktige til skadedyrbekjempelse. Bøndene avlet primært etter egenskaper fremfor utseende, noe som førte til stor variasjon blant hundene.
Først mot slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble det iverksatt en mer målrettet avl for å standardisere rasen. I 1921 beskrev Emil Hauck, en østerriksk kynolog, den østerrikske pinscheren som en egen rase, og de første registrerte stamtavlene kom på plass. Rasen ble etter hvert anerkjent av den østerrikske kennelklubben og seinere av FCI (Fédération Cynologique Internationale) i 1928. Til tross for dette var bestanden truet på midten av 1900-tallet, hovedsakelig på grunn av mekanisering og færre tradisjonelle gårdsbruk. På 1970-tallet gjensto bare én avlshanne; videre seriøs avl har derfor vært nødvendig for å redde rasen.
I dag er østerriksk pinscher et sjeldent syn, selv i hjemlandet, men den har opplevd fornyet interesse som en allsidig familie- og vakthund. Rasens historie speiles i dens egenskaper: trofasthet, allsidighet og en naturlig årvåkenhet.