Beskrivelse: Anglos-Francaises De Petite Venerie
Anglos-Français de Petite Vénerie er en fransk jakthund som først og fremst brukes til småviltjakt, spesielt på hare og rådyr. Rasen er resultatet av krysninger mellom forskjellige franske støvere og engelske hunderaser. Den har et energisk og utholdende temperament, og er kjent for sin evne til å arbeide i flokk og sitt gode nese. Selv om Anglos-Français de Petite Vénerie er vennlig og sosial, trives den best hos eiere med erfaring og som kan gi den nok mosjon og mentale utfordringer. Rasen har et kort og lettstelt pels, og er generelt frisk og robust. Som familiehund krever den mye aktivitet og egner seg best for mennesker med en aktiv livsstil.
Anglos-Francaises De Petite Venerie vurderinger
Egenskaper
Anglos-Françaises de Petite Vénerie er en fransk drivende hunderase som er spesielt utviklet for jaktformål, først og fremst i Frankrike. Denne rasen oppsto gjennom krysning av forskjellige franske drivende hunder og engelske hunderaser, spesielt Foxhound og Harrier, for å kombinere deres egenskaper til en allsidig og effektiv jakthund.
Anglos-Françaises de Petite Vénerie kjennetegnes av sin middelsstore kropp, elegante bygning og energiske fremtoning. Typisk skulderhøyde ligger mellom 48 og 56 cm, og vekten varierer fra cirka 20-24 kg avhengig av kjønn og individuell hund. Pelsen er kort, tett, og glatt, og kommer i varierende fargekombinasjoner som hvit og oransje, hvit og sort eller hvit og brun, svært ofte med tydelige flekker.
Denne rasen er kjent for sitt flotte temperament. Anglos-Françaises de Petite Vénerie er vennlig, sosial og arbeidsvillig. Den knytter sterke bånd til familie og andre hunder, og trives best i flokk. Den sterke jaktlysten gjør at den krever mye mosjon og mental stimulering. Rasen passer aller best for aktive eiere som kan tilby daglige turer, variert aktivitet, og gjerne strukturert jakt eller sporarbeid.
Selv om rasen hovedsakelig er brukt som jakthund, kan den også utmerke seg som en lojal og hengiven familiehund, forutsatt at den får nok aktivitet. Disse hundene kan likevel ha vanskelig for å tilpasse seg et liv som kun familiehund uten arbeidsoppgaver, på grunn av deres sterke jaktinstinkt og behov for stimulering. Rasen er vanligvis frisk og robust, men som de fleste mellomstore raser er det viktig å følge med på ørehelse og sørge for et balansert kosthold.
Anglos-Françaises de Petite Vénerie egner seg best for eiere med erfaring fra hund og jakt, og de kan være utfordrende for nybegynnere på grunn av sitt høye aktivitetsnivå og sterke jaktinstinkt. De er enkle å trene dersom treningen baseres på positive metoder og mye tålmodighet. Alltid vennlige og hengivne – men med et energinivå og jaktglede som krever en dedikert og aktiv eier.
Utseende
Anglos-Francaises de Petite Vénerie er en mellomstor jakthund som har en balansert og atletisk kroppsbygning. Dette er en hunderase utviklet hovedsakelig i Frankrike, og formålet har vært å kombinere de beste egenskapene til engelske og franske jakthunder. Rasens utseende preges av eleganse, men også tydelig styrke og utholdenhet, noe som er nødvendig for en hardtarbeidende sporhund som primært brukes til jakt på småvilt som hare og kanin.
Bustadens høyde varierer vanligvis mellom 48 og 56 cm, noe som gir hunden en god størrelse for effektiv bevegelse gjennom ulendt terreng. Vekten ligger vanligvis mellom 18 og 25 kg. Hodet til Anglos-Francaises de Petite Vénerie er langt og smalt, med en lett markert stopp og en noe lang snute. Ørene er middels lange, lavt ansatte, og henger tett inntil hodet med avrundede tupper. Øynene er store og mørke, og gir et intelligent og vennlig uttrykk. Halsen er muskuløs og forholdsvis lang, godt tilpasset rasens behov for å bære hodet nært bakken under jakten.
Rasens kropp er tørr og velproporsjonert, med en rett rygg og et dyp bryst som gir plass til sterke lunger og god utholdenhet. Brystkassen er moderat buet, mens buken er lett opptrukket. Benbygningen er sterk uten å være tung. Forbena er rette og muskuløse, mens bakbena gir kraftig fraspark og sørger for god driv og bevegelighet. Pelsen er kort, tett og glatt, og krever derfor lite vedlikehold. Den beskytter hunden mot vær og vind under lange dager ute i terrenget.
Fargen kan variere, men vanlige varianter inkluderer trikolor (sort, hvit og oransje), samt hvit med oransje eller sorte tegninger. Halen er middels lang, sabelformet og bæres i linje med ryggen. Generelt fremstår Anglos-Francaises de Petite Vénerie som en spenstig, harmonisk og aktiv hund med et uttrykk og utseende som reflekterer både dens britiske og franske røtter, og gjør den spesielt godt egnet til sitt jaktformål.
Historie
Anglo-Français de Petite Vénerie er en fransk jakthundrase med en fascinerende historie som strekker seg tilbake til 1800-tallet. Rasen oppsto som et resultat av målrettet krysning mellom ulike franske støverraser og britiske jakthunder, spesielt harrier og foxhound. Formålet var å skape en støver med enestående luktesans, utholdenhet og fart, tilpasset til småviltjakt i det franske landskapet. Navnet 'Petite Vénerie' refererer ikke til hundens størrelse, men til typen vilt den jaktes på; altså småvilt som hare og rev.
I etterkrigstiden ble det lagt stor innsats i Frankrike på å videreutvikle og standardisere denne rasen. Oppdrettere fokuserte spesielt på å kombinere de beste egenskapene fra de franske og engelske hundene – engelskmennene bidro med fart og arbeidsvilje, mens de franske hundene gav utholdenhet og evne til å følge spor over lange distanser. Resultatet ble en energisk, robust og ivrig jakthund med stor vilje til å samarbeide – både med jegeren og andre hunder i flokken.
Rasen ble formelt anerkjent av den franske kennelklubben (Société Centrale Canine) tidlig på 1970-tallet. Siden den gang har Anglo-Français de Petite Vénerie blitt en populær støver i Frankrike, særlig blant jegere som foretrekker å jakte til fots i varierende terreng. Rasen har også vunnet en viss anerkjennelse i Europa, men er fortsatt relativt sjelden utenfor sitt hjemland.
Anglo-Français de Petite Vénerie representerer et nøye gjennomtenkt oppdrettsarbeid, hvor man har klart å bevare og forbedre jakthundens instinkter samtidig som man sikret rasens helsetilstand og tilpasningsevne. I dag brukes den primært som jakthund, men kan også være en aktiv og hengiven familiehund for de riktige eierne. Takket være sin rike historiske arv, sitt typiske jakthundpreg og hengivenhet, er denne rasen et viktig innslag i fransk jaktkultur.