Beskrivelse: Anglos-Francaises
Anglos-Français er en samlebetegnelse på flere franske jakthundraser som opprinnelig ble utviklet gjennom krysninger mellom britiske og franske hunderaser. Disse hundene, som Anglos-Français de Petite Vénerie og Anglos-Français de Grand Vénerie, er kjent for sin eksepsjonelle luktesans, fart og utholdenhet. Rasene brukes hovedsakelig til jakt, ofte i flokk, spesielt på vilt som hjort og hare. De har et vennlig og omgjengelig temperament, men krever mye fysisk aktivitet og mental stimulans for å trives. Hunden egner seg best for erfarne eiere med tilgang til store områder der den kan bruke energien sin. Som familiehund kan Anglos-Français være snill, men den trenger trening og sosialisering fra tidlig alder. Pelsen er lettstelt og den røyter moderat, men rasen bjeffer gjerne under jakt og når den kjeder seg.
Anglos-Francaises vurderinger
Egenskaper
Anglos-Françaisene er en gruppe franske jakthunder kjent for sin styrke, utholdenhet og utmerkede evner som sporhund. Disse hundene er resultatet av kryssing mellom engelske foxhounds og ulike franske hunderaser, noe som har gitt dem unike egenskaper som gjør dem særdeles tilpasset jakt i krevende terreng. De mest kjente variantene inkluderer Anglos-Français de Petite Vénerie, Anglos-Français de Moyenne Vénerie, og Anglos-Français de Grande Vénerie, som primært skiller seg fra hverandre ved størrelse og bruksområde.
Anglos-Français-hundene har et muskuløst og atletisk utseende, med et langt hode, brede nesebor og hengende ører som gir dem et karakteristisk uttrykk. Pelsen deres er oftest glatt, kort og lettstelt, og fargekombinasjonene domineres av hvitt med svarte, oransje, eller brune flekker. Disse hundene er kjent for sin bemerkelsesverdige utholdenhet, noe som gjør dem ideelle for lange dager med jakt. Utover dette er de også svært raske og har en utmerket luktesans, som gjør dem spesielt egnet for å følge spor av vilt.
I temperament er Anglos-Françaisene energiske, vennlige og lojale. De har et sterkt jaktinstinkt og fungerer best i aktive hjem, gjerne i flokk eller der de får mye fysisk aktivitet og mental stimulering. Det er viktig å merke seg at de har et høyt aktivitetsnivå, og de krever mye mosjon for å holde seg tilfredse og balanserte. Dette gjør dem mindre egnet som familiehund om man ikke har mulighet til å tilby dem den mengden mosjon de trenger.
Oppsummert er Anglos-Français hunderasene robuste, arbeidsomme og svært kapable jaktpartnere. De setter pris på faste rutiner, mye utetid, og sosialt fellesskap, enten med mennesker eller andre hunder. På grunn av deres sterke jaktinstinkt og behov for aktivitet passer de best for jegere og erfarne hundeeiere som kan tilby dem den type livsstil de trives best med. De trenger en kjærlig, men konsekvent leder, og mye engasjement for å utvikle sitt fulle potensiale.
Utseende
Anglos-Francaises, også kjent som anglo-franske støvere, er en gruppe hunderaser utviklet i Frankrike gjennom krysning mellom franske støvere og engelske foxhounder. Disse hundene har et typisk uttrykk for støvere, og har gjerne en harmonisk og kraftig kroppsbygning som reflekterer formålet deres som jakthunder. Kroppen til en Anglos-Francais er middels til stor, sterk, og godt muskulert uten å virke tung eller klossete.
Hodet er forholdsvis langt med en moderat bred skalle og markerte øyenbrynsbuer. Ørene er middels store, hengende og sitter lavt på skallen, ofte med en viss rulling i tuppen. Øynene er mørke og uttrykksfulle, og gir hunden et livlig og våkent uttrykk.
Pelsen til Anglos-Francaises er kort, tett og veldig glatt. Dette gir effektiv beskyttelse mot både vær og terreng, noe som er viktig for en jakthund som tilbringer mye tid ute i varierende klima. Fargene varierer noe, men de vanligste variantene er tricolor (hvit, sort og rødbrun) eller bicolor (sort og hvit, oransje og hvit), alt etter hvilken undertype det er snakk om.
Halsen er kraftig og middels lang, og går over i en rett og sterk rygg som ender i en lett avrundet, muskuløs bakpart. Brystkassen er godt utviklet og dyp, noe som gir plass til en kraftig lungekapasitet for utholdenhet under jakt. Bena er rette, lange og velmuskulerte, med faste, kompakte poter som gir godt grep og utholdenhet på variert underlag.
Halen er middels lang, ofte bæres den i en svak bue eller rett og peker ut fra bakparten uten å krølle seg. Generelt er Anglos-Francaises kjent for sitt atletiske utseende, balanse mellom styrke og eleganse, og sitt noble, oppvakte hodeuttrykk. Samlet utstråler de energi, fart og standhaftighet, noe som også er kjennetegn på deres bruksegenskaper som drivende jakthunder.
Historie
Anglos-Francaises, eller anglo-franske støvere, er en gruppe jakthunder med opprinnelse fra Frankrike. Disse hundene ble utviklet på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet gjennom krysning mellom engelske og franske jaktraser, derav navnet «Anglos-Francaises». Hensikten bak krysningene var å forene de beste egenskapene fra begge land; nemlig den engelske støverens robusthet, utholdenhet og raske akselerasjon, med de franske hundenes overlegne luktesans, karakteristiske jaktinnstinkt og gode bjeff.
Blant de engelske rasene som ble brukt i avlen, var spesielt Foxhound populære, mens franske raser som Poitevin, Gascon Saintongeois, og Bleu de Gascogne utgjorde den franske delen. Sluttresultatet ble en familie hunder som kunne jakte alt fra mindre vilt, som harer og rever, til større vilt som dådyr eller villsvin.
Det finnes tre hovedvarianter av Anglos-Francaises: Grand anglo-français blanc et noir, Grand anglo-français tricolore og Grand anglo-français blanc et orange, hvor hver enkelt har litt ulik fargetegning, men svært like jaktmessige egenskaper. Alle tre varianter ble godkjent som egne raser av den franske kennelklubben (Société Centrale Canine) på begynnelsen av 1900-tallet.
Disse hundene var lenge brukt i store hundepakker under organiserte, tradisjonelle franske jakter, såkalte «chasse à courre». De er spesielt kjent for sin evne til å jobbe sammen i flokk, vise stor utholdenhet og samarbeide tett med jegere.
Til tross for deres utmerkede jaktferdigheter har Anglos-Francaises aldri vært særlig populære som familiehunder. Deres utpregede jaktegenskaper og behov for mye mosjon begrenser dem som regel til bruksmiljøer og jaktentusiaster. Rasen har derfor i liten grad spredd seg utenfor Frankrike, men kan noen ganger finnes i andre europeiske land der det drives drivjakt.
I dag arbeider oppdrettere for å bevare bruksverdien og de gamle linjene, mens interesse for rasen blant vanlige hundeeiere fortsatt er lav. Anglos-Francaises regnes fortsatt først og fremst som jakthunder, tro mot sin opprinnelse og historie.