Beskrivelse: Alpine Dachsbracke
Alpine Dachsbracke er en liten til middels stor hunderase fra Østerrike, opprinnelig avlet for jakt på hjortevilt og småvilt i alpine områder. Denne rasen er kjent for sitt utholdende og energiske temperament, samt en robust og solid kroppsbygning. Med sine korte ben, men likevel sterke og kompakte kropp, er Alpine Dachsbracke velegnet til å følge spor gjennom krevende terreng. Rasen er lojal, hengiven og vennlig mot sine eiere og fungerer godt i aktive familier som liker friluftsliv. Selv om de har et sterkt jaktinstinkt, er de også sosiale og kan trives sammen med barn og andre hunder. Alpine Dachsbracke krever regelmessig mosjon og mental stimulering, men pelsen er relativt enkel å stelle.
Alpine Dachsbracke vurderinger
Egenskaper
Alpine Dachsbracke er en middels stor jakthund som stammer fra Østerrike, og har blitt spesielt utviklet for å spore og jakte på hjortedyr og villsvin i de kuperte og ofte krevende alpine områdene. Rasen er kjent for sin hardførhet og utholdenhet, noe som gjør den til en pålitelig følgesvenn for jegere i tøft terreng. Et av de mest karakteristiske trekkene ved Alpine Dachsbracke er dens kompakte og muskuløse kropp, kombinert med relativt korte lemmer. Dette gjør at hunden lett kan navigere i tett undervegetasjon og ulendt terreng.
Størrelsen på en voksen Alpine Dachsbracke ligger vanligvis mellom 34 og 42 cm i skulderhøyde, med en vekt på mellom 15 og 18 kg. Pelsen er tett og grov, vanligvis mahognyrød eller rødbrun i fargen, noen ganger med sorte nyanser på ryggen eller snuten, og beskyttende mot både kulde og fuktighet. Rasen har lange ører som henger flatt langs hodet, et typisk trekk for mange drivende jakthunder.
Alpine Dachsbracke har et vennlig og hengivent temperament, og takler både rollen som jakthund og som familiehund relativt godt. De knytter ofte sterke bånd til sin familie, men kan være litt reserverte overfor fremmede hvis ikke de er godt sosialisert fra valpestadiet. Rasen krever mye mental og fysisk stimulering da det er en aktiv arbeidshund, og den vil trives best der den får bruke nesen og kroppen ute i skogen.
På grunn av dens naturlige instinkter for jakt og sporing, kan Alpine Dachsbracke ha en tendens til å følge lukter og derfor bør den trenes til å komme på innkalling. Rasen er generelt sunn og robust, med få rasespesifikke helseplager, men som med alle raser bør man velge oppdrettere som utfører helsesjekker. Alpine Dachsbracke egner seg best for erfarne hundeeiere som forstår og respekterer rasens sterke jaktinstinkter og behov for aktivitet.
Samlet sett er Alpine Dachsbracke en svært allsidig, lojal og robust hunderase som passer utmerket til en aktiv livsstil og jakt, spesielt i krevende naturterreng.
Utseende
Alpen Dachsbracke, eller «Alpine Dachsbracke» som den ofte kalles internasjonalt, er en kompakt og solid bygget jakthund kjent for sitt karakteristiske utseende. Denne rasen har et kraftig, men samtidig forholdsvis lavt og langstrakt kropp, som minner om en dachs, men den er mer robust og har tyngre ben. Hunden gir et umiddelbart inntrykk av styrke og utholdenhet, noe som er nødvendig for dens opprinnelige oppgave med sporing av såret vilt i vanskelig fjellterreng.
Alpen Dachsbracke har et bredt og noe avrundet hode med tydelig markert stopp, og et relativt kort, men sterkt snuteparti. Øynene er middels store og mørkebrune, ofte med et vennlig og intelligent uttrykk. Ørene er høyt ansatte, ikke for lange, og henger glatt inntil kinnet med avrundet spiss.
Rasens kropp er muskuløs, med en rett og sterk rygg og en lett hvælvet, bred lend. Brystet er dypt og bredt, som gir godt volum til lungene. Benene er korte, men kraftige og gir et solid grep på ulikt underlag. Poterne er godt buede og sterke, tilpasset det kuperte terrenget i Alpene.
Pelsen til Alpine Dachsbracke er tett, rett og hard, med et rikelig og beskyttende underullslag. Dette gir god beskyttelse både mot fuktighet og lave temperaturer. Fargen kan variere, men de vanligste er mørkerød, rødbrun eller svart med rødbrune tegninger, ofte med små hvite merke på brystet.
Halen er middels lang, holdes rett eller lett buet, og er rikt behåret langs undersiden, noe som nesten danner en busk. Dette gir både beskyttelse og hjelper til å signalisere under jakten.
Samlet sett har Alpine Dachsbracke et rustikt preg som signaliserer både arbeidskapasitet og utholdenhet. Rasen har beholdt mange av sine opprinnelige egenskaper nettopp fordi utseendet er nært knyttet til funksjonen, og dette gjør den til en utmerket følgesvenn for aktive jegere og friluftsentusiaster.
Historie
Alpine Dachsbracke er en støverrase med opprinnelse i Østerrike, nærmere bestemt i de alpine regionene. Rasens historie går tilbake til midten av 1800-tallet, da jegere i de østerrikske alpene så behovet for en hardfør og utholdende hund som kunne benyttes til å spore skadet vilt, spesielt hjortedyr som hadde funnet ly i de tette skogene og bratte fjellsidene. For å oppnå dette ble det krysset lokale, små støverhunder og den mer langstrakte dachsen – derav også navnet, Dachsbracke, som betyr "dachs-støver".
Rasens formål var å kombinere støverens velutviklede luktesans og utholdenhet med dachsens lave, kompakte kropp, hvilket var ideelt for å følge spor gjennom vanskelig terreng og tett vegetasjon. Den første organiserte avl og systematisk bruk av Alpine Dachsbracke skjedde under ledelse av den østerrikske keiseren Franz Josephs jaktmestere. Disse hundene ble særlig verdsatt under de keiserlige jaktekspedisjonene, hvor de ofte arbeidet sammen med større drivende hunder og lot seg bruke både til sporarbeid og som en allsidig jakthund.
I 1932 ble rasen anerkjent i Østerrike, og i 1975 fikk den offisiell anerkjennelse fra FCI (Fédération Cynologique Internationale). Dette markerte rasens inntreden i det internasjonale hundemiljøet. Rasen har alltid vært mest populær i hjemlandet, men har etter hvert spredt seg til Tyskland, Skandinavia og enkelte andre europeiske land der det drives aktiv jakt. I dag er den berømt for sine arbeidsferdigheter, og det stilles fremdeles høye krav til bruksegenskaper hos avlsdyr.
Alpine Dachsbracke har dermed en historie sterkt knyttet til jakt og utfordrende fjellterreng. Dens utvikling er et resultat av menneskets behov for en spesialisert, robust og pålitelig følgesvenn under jakt, og den har bevart sin funksjonelle rolle opp til moderne tid. Rasen er et levende eksempel på hvordan praktiske behov og gjennomtenkt avlsarbeid kan skape en særegen og brukervennlig hund med lang historie.