Beskrivelse: Akita Inu
Akita Inu er en majestetisk og kraftig japansk hunderase kjent for sitt rolige temperament og lojale personlighet. Rasen har sitt opphav i Akita-provinsen i Japan, og ble opprinnelig brukt til jakt på storvilt som bjørn, villsvin og hjort. Akita Inu kjennetegnes av sin tette, doble pels, trekantede ører og krøllete hale. De er kjent for sin uavhengighet og sterke vilje, og skaper ofte sterke bånd til sin familie. Selv om de kan være reservert overfor fremmede, er de hengivne og beskyttende overfor sine eiere. Akita Inu trives best med en erfaren hundeeier som gir dem klar ledelse og struktur. Rasen krever moderat mosjon, men må stimuleres mentalt for å være tilfredse. Den tette pelsen krever jevnlig stell, spesielt under røyteperioder. Akita Inu passer best for personer med erfaring, da de kan være sta og some ganger dominante.
Akita Inu vurderinger
Egenskaper
Akita Inu er en japansk hunderase som opprinnelig ble brukt til jakt på storvilt som bjørn, hjort og villsvin. Rasen har en stolt og ærverdig historie, og har i Japan lenge vært sett på som et symbol på lykke, helse og lang levetid. Akita Inu er en stor, kraftig og imponerende hund med tykk pels, stående ører og krøllet hale. Rasen kommer i flere farger, inkludert rød, hvit, brindle og sesam. Akita Inu har et nobelt og rolig uttrykk, og virker ofte selvsikker og dignitert.
Akita Inu er kjent for sin lojalitet og sterke bånd til familien, og er gjerne reservert mot fremmede. Den er en viljesterk og intelligent hund som krever konsekvent, vennlig og tålmodig oppdragelse, da den kan være selvstendig og sta. Rasen har et vokterinstinkt, men er vanligvis ikke aggressiv uten grunn. Tidlig sosialisering er viktig for å sikre at hunden blir trygg og stabil i ulike miljøer og situasjoner. Akita Inu er ikke nødvendigvis den beste rasen for førstegangshundeeiere fordi den krever erfaring og forståelse for hundens behov og væremåte.
På grunn av sin bakgrunn som jakt- og vakthund har Akita Inu et moderat aktivitetsbehov, men den liker best passe lange turer og mentale utfordringer. Den er ofte rolig og avbalansert inne, men kan få utløp for energien sin gjennom lek, sporing og lydighetstrening. Rasen har en tykk dobbeltpels som røyter kraftig, særlig i røyteperiodene, og krever derfor regelmessig børsting. Akita Inu er også kjent for å være svært renlig og ofte vaske seg selv som en katt.
Som familiehund er Akita Inu kjærlig og beskyttende overfor sine nærmeste, men toleransen for andre hunder og smådyr kan være variabel. Det er derfor viktig å være forsiktig dersom man har flere dyr. Akita Inu har en forventet levealder på 10-12 år, og generelt god helse, men enkelte linjer kan ha arvelige sykdommer man bør være klar over, som for eksempel hoftedysplasi og autoimmune problemer. Alt i alt er Akita Inu en stolt, lojal og vakker rase for deg som ønsker en trofast følgesvenn og som er villig til å legge ned tid i oppdragelse og sosialisering.
Utseende
Akita Inu er en japansk hunderase som kjennetegnes av et kraftig og stolt utseende. Dette er en stor, robust og solid bygget spisshund med et uttrykksfullt, bredt hode og små, oppadstående trekantede ører som peker lett fremover. Rasen har en tykk, dobbel pels som er spesielt godt egnet for kaldt klima; underulla er myk og tett, mens dekkhårene er rette og noe harde.
Akita Inu har et kraftfullt, muskuløst kroppsparti. Brystet er bredt og dypt, ryggen er rett, og magen er lett opptrukket. Beina er rette, kraftige og har gode poter med tykke tredeputer. Halen er et særlig kjennetegn hos rasen: den er høyt ansatt og bæres opprullet i en bue over ryggen, og er fullt dekket av tykk pels.
Pelsfargen hos Akita Inu kan variere, men vanlige farger er rød (rødgul) med lysere innslag på sider av snute, kinn, innsiden av ben, bryst og hale (det som kalles "urajiro" på japansk), samt sesam (rød med sort spredning av hårtuppene), tigret (brindle, med mørke striper), og hvit. Alle disse fargene skal ha tydelige "urajiro"-tegn, med unntak av helhvit.
Hodet er stort og massivt, men i harmoni med kroppen. Pannen er bred og har et tydelig stopp, nesen er sort (hos hvite hunder er en manglende pigmentering tillatt), og leppene er stramme. Øynene er relativt små, mørke, og trekantete i form, og de gir et årvåkent og intelligent uttrykk.
Hannhunder er vanligvis mellom 64 og 70 cm i skulderhøyde, mens tisper ligger mellom 58 og 64 cm. De veier ofte mellom 32 og 45 kg, avhengig av kjønn og individer. Kroppsbygningen gir et bilde av styrke, verdighet og balanse.
Akita Inu er kjent for sitt majestetiske og kraftfulle ytre, men skal også etterstrebe proporsjon og harmoni i bygningen – verken for grov eller for lett. Det sies gjerne at utseendet skal avspeile mye edelhet og selvbeherskelse, med en tilstedeværelse som virker både tiltrekkende og respektinngytende.
Historie
Akita Inu er en hunderase med en svært rik og fascinerende historie, som stammer fra de nordlige regionene av Japan, nærmere bestemt Akita-provinsen på øya Honshu. Denne rasen går flere hundre år tilbake i tid, og har gjennom historien hatt stor betydning i japansk kultur og samfunn.
Opprinnelig ble Akita Inu utviklet som jakthund, særlig for storvilt som bjørn, hjort og villsvin. Hundene ble verdsatt for sin styrke, mot og intelligens, og de ble ofte benyttet av samuraiklassen i det føydale Japan. I tillegg til jakt ble de også brukt som vokterhunder på slott og i landsbyer, hvor deres lojale og beskyttende natur var spesielt viktig.
På 1800-tallet begynte krysninger med europeiske hunderaser, blant annet Mastiff og Tosa Inu, for å øke Akitaens størrelse og styrke. Dette påvirket noe av hundens utseende i en periode, men på 1900-tallet startet store bestrebelser for å gjenopprette den rene, opprinnelige Akita-typen. I 1931 ble Akita Inu erklært som nasjonalskatt i Japan, og det ble satt i gang avlsprogrammer for å bevare rasens distinkte kjennetegn.
Akita Inu har også en symbolsk og kulturell rolle i Japan. Hunden assosieres med helse, lykke og lang levetid, og det er vanlig å gi små Akita-figurer i gave til syke personer eller nybakte foreldre som lykkeønskning. Historien om Hachiko, en lojal Akita som ventet på sin eier utenfor togstasjonen i Tokyo hver dag i ni år etter eierens død, har gjort rasen kjent over hele verden, og et minnesmerke for Hachiko står fortsatt ved Shibuya-stasjonen.
Under og etter Andre verdenskrig var rasen nær ved å forsvinne, men dedikerte entusiaster ivaretok og gjenoppbygde Akita Inu-populasjonen. I dag regnes rasen som en stolt representant for japansk arv, og den er anerkjent og elsket både nasjonalt og internasjonalt.