Beskrivelse: Anglos-Francaises
Anglo-Francaises er en samlebetegnelse for flere franske jakthundraser som resultater fra krysninger mellom franske scenthounds og engelske foxhounds. Disse rasene er kjent for deres utmerkede luktesans og evne til storviltjakt, typisk hjort eller villsvin. De er kraftfulle og utholdende, designet for langvarig fysisk aktivitet i varierte terreng. Disse hundene har en solid kropp og et modig hjerte, noe som gjør dem til pålitelige og dyktige jegere i felten. Til tross for deres jaktferdigheter, kan de også være gode familiehunder under riktige forhold, da de viser en rolig og kjærlig side hjemme. Det krever imidlertid en erfaren eier som kan håndtere og trene dem på en konsistent og tålmodig måte. Deres trening og daglige mosjon bør tilpasses deres høye energinivå.
Anglos-Francaises vurderinger
Egenskaper
Anglo-Françaises er en rase av hunder kjent for sin utholdenhet, intelligens og allsidighet som jakthunder. Denne rasen er faktisk en gruppe av flere tilknyttede raser som inkluderer Anglo-Français de Petite Vénerie, Grand Anglo-Français tricolore, Grand Anglo-Français blanc et noir, Grand Anglo-Français blanc et orange, og mange andre. Disse hundene er spesielt prisete i Frankrike og andre deler av Europa, men er mindre kjente utover disse regionene.
Historisk sett ble Anglo-Françaises raser utviklet ved å krysse engelske jakthunder med franske jakthunder for å skape en rase med bedre luktesans, hurtighet og tilpasningsdyktighet til forskjellige jaktoppdrag. Det er kjent at disse hundene har en sterk jaktinstinkt og utmerker seg i sporing, enten det dreier seg om storvilt eller småvilt.
På grunn av deres utvikling og trening er Anglo-Françaises ekstremt energiske og krever betraktelig med fysisk aktivitet og mental stimulering. De er derfor best egnet for aktive familier eller enkeltpersoner som kan gi dem tilstrekkelig trening og aktiviteter utendørs. Til tross for deres energi og jaktinstinkt, er de kjent for å være vennlige og lojale mot sine eiere og kan gjøre gode familiehunder gitt riktig trening og sosialisering fra ung alder.
Selv om de er robuste og i stand til å tilpasse seg ulike værforhold takket være deres tette og beskyttende pels, krever Anglo-Françaises også god pelspleie, spesielt under sheddingsesongen. Vanlige helseproblemer i rasen kan inkludere hofte- og albueleddsdysplasi, samt visse arvelige øyelidelser. Potensielle eiere bør sørge for å få hunder fra ansvarlige oppdrettere som tester foreldredyrene for disse helseproblemene.
Samlet sett er Anglo-Françaises fantastiske hunder for de med riktig miljø og erfaring. De tilbyr ikke bare selskap, men også en utmerket arbeidskapasitet. Dersom man vurderer denne rasen, må man være forberedt på å investere tid og ressurser i trening og helsepleie for å sikre et lykkelig og sunt liv for hunden.
Utseende
Anglo-franske støvere er en gruppe hunderaser utviklet gjennom kryssavl mellom forskjellige franske og engelske støvere. Disse rasene er designet for jaktaktiviteter og er høyt verdsatt for deres ytelse i felt. Typisk for anglo-franske støvere er deres robuste og kraftige kroppsbygning, som reflekterer deres avl for utholdenhet og styrke under jakt.
En typisk representant for denne rasen viser en bred og muskuløs bygning med lange, velproposjonerte lemmer, noe som gir dem utmerket fart og smidighet i ulendt terreng. De har en dyp brystkasse som gir god plass for lungene, noe som er essensielt for langvarig aktivitet. Hoftene og baklemmene er sterke og velvinklet, hvilket gir kraft når de løper.
Hodet på en anglo-fransk støver er vanligvis langt og noen ganger litt grovt, med en markert stopp og en sikkelig muzzel. Ørene henger ned og er middels lange, og de har ofte et seriøst og fokusert uttrykk. Øynene er vanligvis mørke og uttrykkfulle, noe som gir dem et skarpt blikk.
Pelsen er typisk kort og tett, designet for å beskytte hunden mot busker og greiner mens den løper gjennom tett skog og røffe landskap. Fargene varierer men inneholder ofte en blanding av hvitt, svart, og tan, noen ganger med et mer prikket eller merkert mønster som reflekterer deres hybridbakgrunn.
I størrelse varierer de anglo-franske støverne vanligvis fra middels til stor med tisper som veier mellom 25 og 30 kilo og hannhunder som kan veie noe mer. Deres størrelse og kraft gjør dem velegnet til mer utfordrende jaktoppgaver.
Totalt sett gir den fysiske fremstillingen av rasen et inntrykk av kraft, utholdenhet og smidighet, noe som er kritisk for en jaktende hund. Dette, kombinert med deres energiske og utholdende natur, gjør dem til fremragende jaktpartnere i mange forskjellige miljøer.
Historie
Anglo-franske støverhunder er et resultat av krysning mellom forskjellige franske og engelske hunderaser, og denne prosessen startet rundt midten av det 19. århundret. Disse hundene ble opprinnelig avlet for å forbedre egenskapene til jakt på vilt i variert terreng, som skog, felt og våtmarker.
Historien til denne gruppen av hunder er tett knyttet til jakttradisjonene i både Frankrike og England. I Frankrike var behovet for høykapable jagende hunder, som kunne håndtere både luktføring og rask forfølgelse av vilt, stor inspirasjon for å utvikle raser som kunne fange opp både lukter og hastighet. I England, derimot, var raseutviklingen mer fokusert på hurtighet og utholdenhet.
Gjennom kryssavl mellom engelske foxhounds og forskjellige franske støvere, håpet oppdrettere å skape en hund med optimal kombinasjon av disse egenskapene. Det resulterte i flere typer som vi i dag kjenner som Anglo-franske støverhunder, inkludert Grand anglo-français samt petit versionen. Disse hundene er kjent for deres evne til å jobbe i flokk, utmerket luktesans, samt evnen til å følge spor over langdistanser.
I løpet av 1900-tallet formaliserte flere støverklubber og hundeforeninger standardene til disse rasegruppene for å bevare deres jaktegenskaper og fysiske trekk. Det voksende fokuset på bevaring og formalisering av rase standarder har hjulpet med å opprettholde rasekvaliteten gjennom organiserte oppdrettsprogrammer.
I dag er Anglo-franske støverhunder fortsatt høyt verdsatt for deres jaktferdigheter, men de har også funnet en plass som familiehunder, takket være deres gode natur og evne til å tilpasse seg forskjellige hjemmemiljøer. Men de trenger regelmessig mosjon og mental stimulering for å trives, gitt deres høye energi og intelligens. Selv i moderne tid fortsetter deres historie å påvirke hvordan de pleies, trenes og verdsettes av både jegere og familier.